40a%CC%8Ar%20Jubileumslogo.svg)
Troll er mytologiske vesener som stammer fra norrøn mytologi og folketro. De har ofte blitt brukt for å forklare uforklarlige fenomener i naturen, som store steiner eller mystiske fjellformasjoner.
Troll kan variere i størrelse og utseende. De er født med ett hode og ett øye, men etter hvert som de blir eldre, vokser det ofte ut to hoder til for å skremme bort andre troll, selv om mange fortsatt bare har ett øye. De spiser kull og stein.
De har ofte grove trekk, med lange neser, bustete hår og steinaktig hud. Trollene er nært knyttet til naturen, spesielt fjell, skoger og store landskap. Det finnes mange historier om troll som bor i fjellhuler, under broer eller dypt inne i skogene. De er også kjent for å være skremt av dagslys og kan forvandles til stein hvis de blir utsatt for sol. Derfor vandrer de kun om natten. Trollene kan leve så lenge som 1000-12000 år.
Hør vår trollskaper Helge Nordskar fortelle om troll og hans livslange fasinasjon av disse.
I en avsidesliggende norsk bygd, omgitt av majestetiske fjell, ligger et lite samfunn som lever i harmoni med naturen. Lokalbefolkningen kjenner til gamle historier om trollet som sies å bo i fjellet, men de fleste anser det som bare folkesagn.
En gruppe eventyrlystne ungdommer, ledet av den modige Olav og den nysgjerrige Nora bestemmer seg for å utforske fjellet en sommerdag. Med noe å spise og drikke i ryggsekken begir de seg ut på fottur, ivrige etter å finne det berømte trollet.
Mens de vandrer dypt inn i fjellene, begynner landskapet å forandre seg på mystisk vis. Steiner ser ut til å flytte seg, og trærne får en skremmende aura. Plutselig hører de dype, buldrende lyder som får dem til å stoppe opp i frykt.
Etter hvert som de nærmer seg en skjult hule, ser de en skikkelse som ligner på et troll. Det som først virket som en steinformasjon, forvandler seg nå til en levende, skremmende skapning. Med øyne som gløder i mørket og en fryktinngytende fremtoning, trer trollet ut fra fjellet.
Trollet rører på seg med en kraftig, dyp brumming som får bakken til å skjelve under ungdommenes føtter. Olav og Nora, som har ledet gruppen, stivner til, men trollets enorme, skarpe blikk faller rett på dem. Øynene gløder som om de har sett utallige år passere, og en uhyggelig ro hviler over det gamle vesenet. I noen lange sekunder står de ansikt til ansikt med trollet, hjertene hamrer i brystet, og alt rundt dem er stille – bortsett fra de dype, tunge pustene fra det gigantiske vesenet foran dem.
Plutselig, mot all forventning, taler trollet med en dyp, rungende stemme: "Hvem våger å forstyrre min lange søvn?". Nora, som alltid har vært fascinert av fortellingene om troll, trekker pusten dypt og svarer med skjelvende stemme: "Vi... vi ønsket bare å se om historiene var sanne. Vi mente ikke å forstyrre deg."
Trollet stirrer på dem i noen sekunder til, før det trekker seg bakover, tydelig lite imponert. "Sanne?" sier det og rynker den grove steinhuden i ansiktet. "Sannhet er noe mennesker har glemt i mange år." Olav tar et skritt frem. "Hva mener du?" spør han, overraskende modig.
Trollet gliser, og det avslører skarpe, steinaktige tenner. "Dere mennesker glemmer alltid... skogen, fjellene, det som ligger under bakken.
Dere tror det ikke lenger, men jeg har vært her i århundrer. Jeg er en del av fjellet." Med ett trer trollet et skritt tilbake, som om det smelter sammen med steinene rundt seg. "Gå hjem," brummer det. "Og glem meg ikke." Med de ordene forsvinner trollet tilbake i fjellet, og stillheten senker seg igjen over landskapet. Ungdommene står igjen, åndeløse, før de innser at de har vært vitne til noe ingen andre vil tro. De ser på hverandre, og uten et ord begynner de å gå tilbake til bygda – med vissheten om at trollene, de gamle skapningene i fjellene, fortsatt vokter landet.
Det går en historie om tre store troll som herjet rundt i Heidalskogen. Men trollene hadde bare ett øye og dette måtte de dele på. Alle tre hadde et hull i panne slik at de kunne bytte på å bære øyet.
En dag støtte de på to gutter fra Heidal som var på trehogst. Da tenkte den ene gutten at nå skulle de gjøre trollene et puss og han sa til den andre «nå kan du løpe foran, så løper jeg bak med øksa». Så hogg han av akillessenen til det ene trollet. Trollet skrek. Gutten sa «gå hjem og hent et lass med gull og sølv eller så hugger jeg han andre også». Det ville ikke trollene høre på så da hogde gutten av akillessenen på det andre trollet! Da ropte trollet med øyet på trollkjerringa og sa hun måtte komme med et lass med gull og sølv før dette går helt galt. Det gjorde trollkjerringa og trollene gikk tilbake inn i skogen.
Til denne historien har noen hørt et sagn: Når trollenes tid var over i området var det ingen som ville gravlegge de. Det endte med at de haugla trollene i Murudalen. De gravde en dyp grop og kastet stein over. Mange har lett etter disse haugene, det ene øyet skal ligge i haugen, det skal være så klart at det lyser. På Glittersjå ligger en slik haug, nedi kan det se ut som øyet ligger. Hvis man kikker ned i hullene mellom steinene skal du kunne se lyset...
© 2025 Way Nor. All rights reserved
40a%CC%8Ar%20Jubileumslogo.svg)